Avreise på lørdag

Siden sist har jeg vært på gyn/obs avdelingene på sykehuset. Det har blitt flere inntrykk og både glede, frustrasjon, sorg og minnerike øyeblikk.

Lake Bunyonyi er verdt et besøk i Uganda. Ganske så avslappende dager i denne perlen i Uganda. Vannet er 1900 moh og temperaturen i vannet er som badevann i Norge om sommeren. Rett og slett idyllisk. Vi bodde på Byoona Amagara Island. Vi kom dit sent om kvelden og kjørte i båt med stjerneklar himmel. En myk og god overgang fra den 6-8 timer lange bussturen fra Kampala. Bussene(langtransport) i Uganda kjører ikke før de er fulle. Så vi ventet nesten to timer i Kampala før vi kjørte avgårde til Kabale. Litt frusterende, men med en god bok ble ventetiden kort.

Lørdag tok vi oss en tur opp på over 2500 meter. En av de lokale mente det ville være en for lang tur for oss, men det kunne ikke vi skjønne i og med at det bare var litt over en mil å gå. Så etter litt om og men fikset han en guide til oss. Det ble et par timers kanopadling frem og tilbake og en god spasertur opp og ned. Utallig ganger hørte vi "mzungu" fra den ene dalsiden til den andre på veg opp. "give me money" var også en gjenganger.

Maten på stedet var også noe for seg. Mye godt å velge i til en billig pris. De prøver å ha råvarene fra lokale steder. Lite biff å få for dem som liker det altså(inkludert meg selv), men menyen veide bra opp for det. Potetchapati her var noe annet enn dem jeg har spist i Kampala.

Tilbake til Kampala var det samme runden med lang ventetid før buss kjørte avgårde. Trangt var det også i seteraden. Selv med den lokale bussen frem og tilbake var det verdt turen til Kabale og Bunyonyi.


Lake Bunyonyi

På en fjellrygg ved vannet

Noen ute å arbeider i fjellsiden


En ettermiddags dukkert (og ja jeg kom meg helt rundt)

Still Africa!!

Fra barn og mødre til kommende mødre og nyfødte. Ikke hver dag man blir tilskuer mer eller mindre frivillig til fødsler under en morgenvisitt. Det popper ut med nyfødte. Små og store. Hode eller føtter først. Noen ganger gul eller blå, men fargen stemmer til sist.

Pediatri ble jeg ferdig med i forrige uke. Det var to uker med mye malaria, feilernæring og meningitt. Sjekk ut 31.januar i bloggen til Karen.

Ellers har det blitt en turnuslegefest, kirkebesøk i Mbuya (Pentecostal Churches of Uganda) og besøk på kontoret til Women Against Aids (WAA). Søndags ettermiddag ble det en forestilling laget av tenåringer. De fremførte afrikansk dans med dans og noe som lignet oppvarmingsøvelser(jepp, riktig lest). Super engasjert.

WAA er et arbeid som er spesielt rettet mot barn og kvinner i øst Uganda. Hovedmålet er å forebygge hiv-smitte blant barn i alderen 8-14 år ved å motarbeide tidlig sex og seksueltmisbruk av barn. De har seminarer for barn, lærerer og kvinnegrupper som jobber i sine landsbyer. Barnemisbruk, voldtekt og mangel av menneskerettigheter er et problem.

De har seminarer om menneskerettigheter, prevensjon, seksuelle overførbare sykdommer (HIV og andre), genital anatomi, hvordan forhindre HIV smitte, positivt holdningsarbeid om familien og mye mer. Rettet mot barn, kvinner og menn. F.eks.;
-beskytte barna mot overgrep ved f.eks. ikke å sende dem ut etter mørkets frembrudd for å hente vann eller levere noe til en nabo.
-lære barn å sette ord på det de eventuelt har vært igjennom.
-hvorfor det er lurt for far å treffe barna og ikke gå rett til puben for å drikke seg full etter arbeid.

Sitatet: "It needs a male to produce a child, but a man to race a child." er treffende ifølge inititavtaker Raili Malema for seminarene for menn.

Jeg har noen eposter om noen vil besøke dem en annen gang. Tror det er mulig å bli med på oppdrag til øst Uganda om man spør dem i god tid.

Ellers så har jeg fått tak i Omweso. Opplæring i det afrikanske spillet fulgte med på marked jeg var innom. Øyvind og jeg spilte med to lokale helter.

Siste helgen i Afrika for denne gangen blir på tur til sør-vest. Mer om det senere:)

Safari :)

Siste oppdatering begynner med safarituren til nasjonalparken Murchison Falls i nordvest.

For spes interesserte var det flere tusen dyr der, før de ble skutt bort på 70/80-tallet under visse regimer. Bestanden av ulike arter er stadig på veg opp igjen.

Vi fikk sett løver, sjiraffer, flodhester og elefanter som høydepunktene for megSpesie. Løve som nummer 1. Spesielt mange flodhester ved Nilens elvebredder og noen krokodiller også. Mye mzungo-birds også og noen andre fuglearter jeg heller ikke kan navnet på. En bøffelflokk til og med. Kjøpte meg en flodhest i ebony-tre(ibenholt) laget av locals i nasjonalparken. Den står på bordet ved siden av laptopen her. Har ikke funnet noe bra navn på den avlange klumpen ennå.

Vi tok en ferdigplanlagt 3-dagerstur, som er helt grei. For å få med seg sjimpansene i nærheten av Murchison, anbefales en annen tur enn den vi tok med red chili fra Kampala tur/retur. Ble tipset om noen som arrangerer en fire dagers tur en gang i blant gjennom året.

I Red-Chili campen traff vi en hel gjeng av hjelpearbeidere på helgetur fra dagliglivet sitt i Gulu (by nord i Uganda). Briter, amerikanere og italienere. De driver arbeid i ulike NGO'er(non government organisation). Fikk både ja og nei som svar, da jeg spurte om de kunne se noe fremgang i arbeidet de drev med. Ja, fordi det stadig går fremover. Nei, fordi overgangen fra "hjelp-av-utlendinger-og-ikke-gjøre-noe-selv-kulturen" til "hjelp-til-selvhjelp" er vanskelig å forstå.

På sykehuset strømmer pasientene stadig til. Fikk en smakebit av virkeligheten. En pasient hvor foreldrene har vært på ulike private klinikker. Dette for å finne riktig diagnose og prøve ut behandling til sønnen sin. Det har gått med mye penger på diagnostikk og medisiner som ikke har ført frem. I mangel av diagnose og lite penger igjen, velger man som siste utveg det offentlige sykehuset. Viktige undersøkelser blir gjort, men det går tregt. En beinmargsprøve tar ca. 2 uker å få svar på her. En dag om foreldrene hadde hatt råd til en klinikk utenfor. Pussig at beinmargsprøven ikke er tatt tidligere. Og det har en del å si med tanke på sykdommen ungen har. Det blir for dyrt å legge ut penger til antatt best behandling, inntil resultat av beinmarg foreligger. Først når prøvesvaret er der, så vet foreldrene hvor mye penger de totalt må samle inn for behandling. Opp i det hele er også smertene gutten må gjennomgå. Jeg kan bare håpe eller be, at det ender godt.

Det er definitivt godt å kunne koble av i hagen etter en slik dag. Nesten litt absurd. En av/på knapp.

En solskinnshistorie er en liten jente med malaria og alvorlig anemi som kom på sykehuset forrige mandag. Utskrevet etter fem dager. Da hun kom var hun svært dårlig, døden nær. Hun kom seg heldigvis og dro med en meget glad og fornøyd pappa.

På sykehuset er det forresten en dansk sykepleier som har solgt leiligheten sin i Danmark. Hun har forelsket seg i Uganda og jobber her til pengene er brukt opp. For så å tjene noen shilling for å jobbe mer.

Vondt i omutwe?

Da er 1/3 over av oppholdet i Uganda. Ferdig med to uker psykiatri. Flere minner rikere.

Det morsomste på oppholdet hittil var rafting på Nilen i helgen. Vi var på en to dagers tur (anbefales) med overnatting ved The Haven. Ganske så idyllisk overnatting. En opplevelse de fleste går glipp av, fordi de tar en lang dagstur istedet og overnatter på backpackercampen. Mange stryk og mye ute av gummibåten om man vil.

Elektrisk kraft er viktig for Uganda som de aller fleste andre land. De er i gang med en ny demning i øvre del av dagens raftingrute. Så for dem som vil ha den klassiske rafteturen fra Bujagali Falls er siste sjanse iløpet av 2009.

Har lagt ut noen bilder. De kan få fortelle historien fra raftingen og kjøreturen tilbake til Jinja og Kampala.

Vel tilbake på Mulago mandag morning var det rett på morgenvisitten på en av barneavdelingene. Må nesten legge til at det var hovedrunden for uken, så alle legene var med på runden. Folksomt er riktig ord. Mange barnepasienter og bekymrede pårørende like ved. Mye malaria med komplikasjoner og sigdcelleanemi. I akuttmottaket for barn er det mange, mange pasienter. Malariainfeksjon utgjør ca. 80% av pasientene på barneavdelingen. Og det er dessverre alt for mye. Flere sykdommer finner man hjemme, men i betydelig større mengder her. Symptomer og funn. Også sykdommer man bare leser om og sjelden ser. Jeg synes det rett og slett er veldig lærerikt. Hørt om Hirschsprungs sykdom?

Jeg har lagt til noen nye blogg-linker. Ingrid som jeg kjenner fra Bergen, som jobber som lærer i Kenya og Tanzania i 2 år. Og på raftingen traff jeg Josh, en amerikaner, som var på en ferieuke fra jobben som pilot i østlige Kongo. Han flyr personell fra ulike hjelpeorganisasjoner inn og ut av kampområdene.

Tunaalabagana

Nå har det regnet litt i Kampala også. Heldigvis i korte perioder. Beachvolleyball og den åpne lesesalen med godt sollys i hagen blir flittig brukt;).

På søndag var vi en liten gjeng med på møte til KPC(Kampala Pentacostal Church). Stor fellessamling for menighetene i Kampala. Flere tusen mennesker samlet. God stemning. Veldig varmt i solsteiken. Smarte Ugandere som hadde med seg paraplyer. Tilknyttet KPC er Watoto, en organisasjon som blant annet bygger om landsbyer og driver ledertrening. www.watoto.com

Tilbake i hverdagen på sykehuset har vi vært på Butabika (nasjonalt psykiatrisk senter) denne uken. Det er et ganske så omfattende senter hvor det kun er 5 psykiatrere(noen i studiepermisjon), 2 psykologer(hvor 1 er i studiepermisjon), noen leger under psykiatrispesialisering og sykepleiere, vakter og ikke for å glemme 600-800 inneliggende pasienter til en hver tid.

Forrige uke fikk en av dem andre besøk fra Norge. Maria har vært et år på Hald Internasjonale senter og tilbrakt 7 spennende måneder i Uganda. Lagt til en link av hennes blogg fra oppholdet der.

Et sterkt minne fra helgen er de to guttene som spurte Øyvind; "Kan du ta oss med til Europa?" og "Hvorfor kan du ikke det?".

Uganda idag - noen korte avisoverskrifter

Noen kommentarer og klipp fra aviser i Uganda:

”Life to be more expensive in 2009” 2008 har vært det dyreste året hittil. ”Alt” er blitt dyrere. Salt opp med 70%, mel opp 56%, poteter opp 35%. Mat har gått opp 44% siden 2006.

”Stadig mangel på gass til matlaging og bensin” (bensinprisene er som i Norge, bortsett fra gjennomsnittslønnen er ganske så mye lavere.)

“Ugandiske soldater i Irak får 40% lønnsreduksjon”

”Mugabe skriver til Museveni (president i Uganda) om hjelp til å løse problemer i Zimbawe”

”Mann blir dømt for å ha drept et barn ifm med innvielsen av et alter. ” Et barnehodet var en del av ritualet.

”Helseministeren lagrer mest mulig AIDS medisin pga frykt av mangel på ARVs(anti-retroviral drug” i 2009.

Det er 156000 Ugandere på ARVs, mens 1,1 million lever med HIV. 1500 nye pasienter får medisin hver måned.

Når det gjelder AIDS livsforlengende medisin er det 66950 pasienter (2498 barn) brukere. En mulig årsak til manglende medisin er dårlig mellomleder”managment”.

”Utbrudd av meningitt er nå under kontroll”

Krigen/konflikten i nord Uganda dekkes fyldig. Styrkene som kjemper mot Ugandiske soldater vil ikke godta et utkast til våpenhvile.

Og til opplysning: ”En modell fra Uganda får en ny Bentley av sin amerikanske ektemann” (hun blir gratulert av avisen)

Utenlands stoff:
Konflikten i østlige Kongo og Rwanda er ikke over. Krig, død og elendighet er fremdeles aktuelt i denne delen av verden i disse Midtøsten tider. Ugandiske styrker er også involvert.

”Israel hits Gaza as UN pushes for truce” Denne artikkelen fra idag om krigen på Gaza er en objektiv beskrivelse av siste dagers hendelser. En av hovedsakene som følges i avisene.

Lest litt om demonstrasjoner i Oslo i dag og i går. Amøber er vel en passende kort definisjon på bråkmakerne, som ødelegger for demonstranter av den mer fredelige sorten enten de er Palestina- eller Israelsvenner. Og ikke minst uskyldige forbipasserende.

Ellers så kan det kort rapporteres at Obama en populær mann i Uganda.

Sport
Premier League blir fyldig dekket i avisene og på radioen er det rappkjeftede kommentatorer. Scolari spås sparken, Liverpool liga seier og Ronaldo har en side om sin ødelagte sportsbil.

The Cranes (Uganda) på veg til finalen i sentral afrikansk cup (CECAFA).

Gyendi

Oli oyta!

Da var første studieuke over og den lille gruppen går over til helgemodus som igrunn er en forlengelse av ettermiddagene:)

Det er mye å se, lukte, sanse, føle og oppleve. Mat, mennesker, smil, kommentarer på språk vi ikke skjønner, eksos, tett trafikk, marked, pruting, musikk og mye mer. Dem vi har truffet hittil har vært hyggelig å snakke med. Masungo(hviting) høres støtt og stadig. Så er det bare å gå bort og hilse på; Oli oyta -> Gyendi eller Bulungi(jeg har det fint). Blir mange smil og løs stemning av det. Typisk del av hilserunden. Ellers blitt kjent med noen locals. Blir forhåpentligvis mer av det etterhvert.

På Mulago har det gått i psyk denne uken. Ivrige leger. Det er mye å se og få med seg. På sykehuset går ugandastudenter og leger osv. rundt i skjorte og slips. Tore, Øyvind og jeg ser det an. Ennå for varmt for oss til å klemme rundt halsen med et slips. Venter til jentene går med kjole/skjørt og høye hæler som sine søstre fra Uganda.

Sjekk ut bilder på linken. Små knips fra Uganda blir lagt ut etterhvert som dagene går:)

Bilder fra Uganda