Vondt i omutwe?

Da er 1/3 over av oppholdet i Uganda. Ferdig med to uker psykiatri. Flere minner rikere.

Det morsomste på oppholdet hittil var rafting på Nilen i helgen. Vi var på en to dagers tur (anbefales) med overnatting ved The Haven. Ganske så idyllisk overnatting. En opplevelse de fleste går glipp av, fordi de tar en lang dagstur istedet og overnatter på backpackercampen. Mange stryk og mye ute av gummibåten om man vil.

Elektrisk kraft er viktig for Uganda som de aller fleste andre land. De er i gang med en ny demning i øvre del av dagens raftingrute. Så for dem som vil ha den klassiske rafteturen fra Bujagali Falls er siste sjanse iløpet av 2009.

Har lagt ut noen bilder. De kan få fortelle historien fra raftingen og kjøreturen tilbake til Jinja og Kampala.

Vel tilbake på Mulago mandag morning var det rett på morgenvisitten på en av barneavdelingene. Må nesten legge til at det var hovedrunden for uken, så alle legene var med på runden. Folksomt er riktig ord. Mange barnepasienter og bekymrede pårørende like ved. Mye malaria med komplikasjoner og sigdcelleanemi. I akuttmottaket for barn er det mange, mange pasienter. Malariainfeksjon utgjør ca. 80% av pasientene på barneavdelingen. Og det er dessverre alt for mye. Flere sykdommer finner man hjemme, men i betydelig større mengder her. Symptomer og funn. Også sykdommer man bare leser om og sjelden ser. Jeg synes det rett og slett er veldig lærerikt. Hørt om Hirschsprungs sykdom?

Jeg har lagt til noen nye blogg-linker. Ingrid som jeg kjenner fra Bergen, som jobber som lærer i Kenya og Tanzania i 2 år. Og på raftingen traff jeg Josh, en amerikaner, som var på en ferieuke fra jobben som pilot i østlige Kongo. Han flyr personell fra ulike hjelpeorganisasjoner inn og ut av kampområdene.